Ukene 19-26
Det er en stund siden jeg har gitt lyd fra meg og det er en god grunn til det. Vi har jobbet mye med å få på plass et stortingsflertall for at det skal utredes og utarbeides et forslag til veteranlov. Dette har gått gjennom og jeg vil si at det er et historisk vedtak innen veteranfeltet og nå gjenstår det virkelige arbeidet, å få på plass en god veteranlov.
For å gå tilbake til uke 19 startet den med et møte med ny forsvarsminister, Tore O Sandvik. Han hadde sitt første møte med veteranorganisasjonene, og foruten å presentere NVIO fikk vi ta opp et tema hver. Jeg tok opp det som NVIO har tatt opp med forsvarsministre og statsråder siden august 2022; om Norge skal tilby Ukraina støtte i å bygge opp god veteranivaretakelse. Dette var et ukjent tema for statsråden og etter å ha blitt utfordret på spørsmålet i Stortinget fra Høyre, ble svaret at dette ikke er noe som Ukraina har bedt om slik at han så ikke noen grunn til å gå videre. Vel, her vet vi at Ukraina har utfordringer, og de har kanskje ikke bedt om dette spesifikt – men er det noen grunn til å sitte passivt i stolen. Det viser seg vel i ettertid at informasjonsstrømmen i Forsvarsdepartementet rundt denne kommunikasjonen ikke har vært delt, slik at det hele har blitt pulverisert.
Den 6. mai var jeg sammen med Kjetil Bragstad og holdt foredrag på et etter-jobben-seminar på Peoples. Dette har vi gjort tidligere og jeg tror det er bra at vi deler erfaringer sammen om det vi har opplevd på veteranfeltet.
Så gikk turen til Stortinget og på besøk til Ingrid Fiskaa i SV. Dette var starten på turneen på å påvirke politikerne til å få en positiv avgjørelse i Stortinget på spørsmålet om veteranlov.
Dagen etter var det Frigjørings- og veterandagen. Denne ble markert på en fantastisk måte på det nasjonale arrangementet på Akershus festning. Av bilder fra landet forøvrig ser jeg at det er mye godt arbeid som gjøres av kommunene, i tett samarbeid med lokalforeningene. Dette er en viktig dag, og i år ble de historiske linjene trukket tilbake til avslutningen av andre verdenskrig. Dette understreker viktigheten av navnevalget som ble gjort i 2011.
Så har jeg hatt møter med to gründere innenfor forskjellige områder. Den ene jobber med en trinnvis ivaretakelsesmodell innenfor mental helse. Det hele startet med en app og kan ende i behandling ved en klinikk. Appen brukes av helseforetakene og er en av mange muligheter for veteranivaretakelse, både nasjonalt – men også som et alternativ for Ukraina.
Den andre ser på nevrofeedback i behandling av PTSD og bruken av en dry-helmet som registrerer hjerneaktivitet. Dette er noe jeg skal se litt videre på og se om NVIO kunne fått midler til å kjøre en pilot med inntil ti veteraner. Begge er spennende tanker og det er viktig at vi ser på disse mulighetene sammen med Forsvaret.
Tilbake til veteranloven. I arbeidet fram mot avstemmingen 11. juni har NVIO og SIOPS tatt en rekke tiltak for å påvirke politikerne til å stemme i favør av forslaget som kom fra partiet Rødt. Vi har hatt møter med enkeltpolitikere og rådgivere, skrevet innlegg, hatt veteranpolitisk debatt, sendt ut meldinger etter hvert som partiene har tatt vår side – og vi har lykkes. Vi fikk 169 av 169 stemmer i favør av å utrede behovet for en slik lov, og at et lovforslag skal følge med utredningen. Her kan vi styrke veteranivaretakelsen og neste mål er at vi skal sitte i utvalget som utreder og lager forslaget. Det er mer arbeid på trappene. Det har vært mye arbeid opp mot mulige samarbeidspartnere og dette arbeidet har så vidt startet. Vi må nok langt inn i 2026 før vi begynner å se konturene av en lov.
Helgen 24.-25. mai gjennomførte nyvalgt forbundsstyre et styreseminar, hvor det overordnede målet var å bli kjent med hverandre og å diskutere hva det egentlig innebærer å sitte i forbundsstyret og forvalte de pålegg som er gitt av landsmøtet.
Midt i alt politisk arbeid er det viktig å møte de aktørene som holder hjulene i gang og som får ting til å skje. Dette er rollen til NVIO som samfunnsaktør. Jeg har vært på møter i RNIP for å snakke om samarbeid rundt ivaretakelse av innsatspersonell, møte med Forsvarets høgskole på forskning, Militært kvinnelig nettverk for å se på samarbeidsområder på det politiske feltet, Nestor Norge og Karriere Troms Midt med tanke på karriereveiledning, for å nevne noen.
3.-4. juni var det veteranforum på Bæreia. Her møtes en del av veteranorganisasjonene og blir orientert om hva som skjer på veteranfronten i Forsvaret. Denne gangen fikk vi også en orientering fra en veteranfamilie og hvilke utfordringer de har i forbindelse med den enes deltakelse i operasjon Gungne. En familie som møtte utfordringene og løste dette på en utmerket måte, men det er verdt å merke seg hva det innebærer at den ene forelderen er bort i lengre perioder.
4. juni var jeg invitert til markeringen av folkemordet i Srebrenica i 1995. 8 372 gutter og menn ble drept i denne hendelsen. De som har tjenestegjort i området har kjennskap til dette på en eller annen måte, og de vitnesbyrd som ble gitt fra en del av de som deltok minner oss på grusomhetene i krig, og hvor viktig det er å ta vare på hverandre.
Regjeringen har nedsatt et nytt Afghanistan-utvalg. Utvalget skal evaluere Norges innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021. Jeg var innkalt til høring 11. juni for å gi mitt syn på veteranarbeidet i denne perioden. Et punkt jeg tok opp var fra det første utvalget hvor begrepet «revolusjonerte veteranarbeidet» ble brukt. Jeg er ikke helt sikker på hvilken revolusjon de snakker om, men ba de være forsiktige med hvilke superlativer som nyttes i beskrivelsene. NOU kommer forhåpentligvis mot slutten av året og jeg skal da informere nærmere om hva utvalget kommer med.
17. juni ble Forsvarets veteraninspektør takket av etter fire år i stolen. Turen går nå videre til USA for Morten Henriksens vedkommende, og oberst Ranie Tomter overtar. Hun kommer inn i stillingen i september. NVIO Har hatt et tett samarbeid med Morten og døren har alltid vært åpen, og vi har hatt mange gode diskusjoner gjennom årene. Takk for samarbeidet og lykke til videre!
Torsdag 19. juni holdt jeg et foredrag for en NATO arbeidsgruppe som hadde møte ved Forsvarets forskningsinstitutt. Temaet var veteraner og radikalisering. En tematikk som ikke er sett mye på i Norge og som jeg heller ikke tror er en stor utfordring. Vi skal være oppmerksomme på dette da vi ser at en del land vi samarbeider med militært har noen utfordringer. Det var en lærerik ettermiddag, og en interessant gruppe å holde foredrag for.
Onsdag 25. juni ble oberstløytnant Harald David Meum takket av som sjef Dekorasjonsseksjonen. Han slutter riktignok ikke før 1. oktober. HD, som vi kjenner han som, har bidratt til å utvikle medaljefeltet i Forsvaret – både institusjonelt, men også sett fra et menneskelig perspektiv. Det ble mange fine og riktige karakteristikker gitt i talene til HD. Med anerkjennelse og respekt, tusen takk for innsatsen for oss veteraner.
Så står ferietiden for døren og at vi tenker på de vi vet sitter alene i disse dager. En hånd eller en telefon er en god start for å få disse til å føle samhørighet og at vi er der for hverandre.
Den som har et hjerte for andre, har et hjerte som aldri blir tomt.
Hilsen
Bjørn Robert
Ukene 13-18
Da var det tid for en kort oppdatering på hva som har skjedd den siste tiden.
Jeg vil starte med møtet jeg hadde med sjef Forsvarets høgskole 26. mars. FHS er en viktig samarbeidspartner for NVIO da de har et eget forskningsspor på veteraner og legger fram sine rapporter fra dette med NVIO som en av flere gjester. Vi er enige at dette er viktig forskning og begge parter gleder seg til Forum for veteranforskning kommer i gang igjen. Dette har ligger brakk en stund, og 11. juni er dato for neste møte i forumet.
Samme dag, eller på kvelden, var jeg invitert til Norgespremiere på filmen, Stoltenberg Facing War. Som jeg nevnte på Facebook synes jeg filmen ga et meget godt inntrykk av hans siste år i NATO. Måten han fremsto på som leder av verdens mektigste forsvarsorganisasjon og hvordan han ble fremstilt som person. Anbefales på nytt.
Uken etter fikk NVIO besøk fra Aarhus kommune. De ville se på veteranarbeid i Norge og jeg hadde gleden av å følge representantene i fire dager. Det var poltikk, beredskap, ivaretakelse og anerkjennelse, men det som imponerte meg mest var hvordan Ringerike kommune har satt frivilligheten og beredskap i system gjennom Frivillighetens hus på Hønefoss. Dere skal få mer om dette i bladet vårt.
Så kom helgen med forbundsstyremøte, ledersamling og landsmøte. En helt utrolig helg og det var mange gode diskusjoner og god stemning. Som dere kanskje har fått med dere har forbundet skiftet navn, Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag. Dette er gjort da politikerne har utvidet oppdragsporteføljen slik at flere oppdrag produserer veteraner. Vi har beholdt forkortelsen, men legg merke til at det er kun en stor bokstav, N. Vi har nå et nytt styre med et mandat som er ganske likt det forrige, og det må tyde på at vi går i riktig retning. Landsmøtet ble etterfulgt av et forbundsstyremøte som nedsatte et nytt styre i Stiftelsen veteranhjelp og en ny hederstegnskomité.
Innimellom dette er det hjemkomster og medaljeparader. Jeg vil nevne hjemkomsten til det første luftvernbidraget Norge hadde i Polen. Styrken hadde i oppdrag å beskytte logistikklinjene inn i Ukraina. Personellet var blant annet gutter og jenter som var inne til førstegangstjeneste. Vi er tilbake til Tysklandsbrigaden, og jeg vil trekke tråden tilbake til landsmøtet og navneendringen. Det er viktig at vi ser på fremtidens veteraner og legger et best mulig grunnlag for at disse blir ivaretatt og anerkjent på en god måte.
SIOPS og NVIO har jobbet tett sammen om hvordan få politikerne til å sette i gang et lovarbeid for en veteranlov i Norge. Vi har hatt flere møter rundt dette og kommet med flere utspill. Forsvarsombudet hadde et eget seminar rundt tematikken, hvor ombudene fra Canada og Nederland var invitert. Jeg var så heldig at jeg hadde et separat møte med disse dagen før seminaret. For de som er interessert i tematikken er det å finne fram lovene og se på forskjell i tilnærming mellom Norge og disse to landene. De setter mennesket i fokus, mens Norge har fokusert på systemet. Dette er også en tematikk partiet Rødt har tatt opp gjennom et representantforslag til Stortinget.
Arendalsuka nærmer seg med stormskritt og NVIO kommer til å jobbe tett med NROF, Norsk totalforsvarsforum og Det frivillige Skyttervesen om paneldebatten. Vi ønsker å sette frivilligheten og beredskap på agendaen, og dette er selvfølgelig linket til veteranen som ressurs. Det er bare å sette kursen mot Arendal den andre uken av august, og tematikken er også en forsmak på Totalforsvarsåret 2026.
Tiltaksplanen er fremdeles i spill og NVIO gjør sitt for at det skal være fremdrift på de tiltakene som er satt. I midten av april var vi på møte med Forsvarets veterantjeneste for å høre litt om hvordan noen av tiltakene forløper og hvordan NVIO skal inn i referansegrupper for flere forslag. Det neste er å få en totalvurdering av implementering av planen, og jeg kan ikke si meg helt fornøyd med tempoet i planen.
22. april hadde NVIO, SIOPS og Militært kvinnelig nettverk møte for å se hvilke politiske saker vi kan jobbe sammen om. Tiltaksplanen inneholder en del tiltak rettet mot kvinnelige veteraner og veteranfamilien og jeg synes dette er et godt utgangspunkt for et slikt samarbeid. Vi ble enige at vi møtes på deres styremøte i juni for å legge fram noen ideer.
Jeg har noen møter med Forsvarets logistikkorganisasjon for å se på muligheten for at NVIO kan være kontaktpunkt for veteraner som ønsker å kjøpe medaljer. Det vil vi jobbe med fremover mot høsten, og håpet er at NVIO kan være distributør av medaljer for veteraner uten ansattnummer i Forsvaret.
Tiden fremover går med til å behandle søknader for tildelingsåret 2026. Dette er en prosess som er lang og tung, men vi er underlagt en forskrift fra Forsvarsdepartementet og må holde oss til denne.
NVIO avd Rana og omegn feiret 35-årsdag 26. april – jeg gratulerer så mye!
Initiativet tilhører den som tar det.
Hilsen
Bjørn Robert
Ukene 07-12
Februar og mars er tiden for årsmøter, både i egen organisasjon og organisasjoner man har et samarbeid med. Dette er viktige begivenheter hvor medlemmene skal gi retning for den videre driften av organisasjonen. Så også i NVIO. Landsmøtet er satt til 5.-6 april hvor stemmegivningen gir føringer for forbundsstyret for de neste to år.
Siden forrige GS-hjørne har det vært mye arbeid opp mot landsmøtet, men det har vært mulig med en del annet innimellom.
I perioden har vi byttet forsvarsminister, en meget viktig posisjon for NVIO som interesseorganisasjon. Et bytte rett før et valg kan være utfordrende, da man ikke er sikker på om vedkommende blir i stolen. Det burde ikke være slik, men enhver posisjon blir farget av personen som sitter i stolen. Jeg håper vi har fått en minister som er villig til å ta avgjørelser til beste for veteranene og deres familier, og at vi får enda mer fart i dette arbeidet.
NVIO har blant annet gitt et utdanningsstipend til Helene Kalsnes som i sin master ser på blant annet positiv vekst etter traumer. Jeg gleder meg til å kunne presentere denne etter at hun får sensuren utpå høsten.
Planlegging av årets deltakelse på Arendalsuka er godt i gang og i år er det en målsetting at de tretten nasjonene som har tilholdssted i Sjømandsforeningen i Arendal skal opptre mer som en enhet enn tidligere. En viktig tematikk kan bli 2026 og Totalforsvarets år.
Av møter som kan være interessante ut over vårt daglige virke i sekretariatet er møtet vi hadde med den nyvalgte lederen i Militært kvinnelig nettverk 18. februar og enigheten om å identifisere samarbeidsområder. Jeg håper vi etter neste møte kan presentere samarbeidsområder og -aktiviteter.
Så møtte jeg med HR-sjefen i Forsvarsstaben, Cecilie Heuck. Et meget positivt møte og en HR-sjef som var veldig opptatt av og interessert i innholdet i veteranarbeidet.
Internt hadde vi et seminar om vår nye handlingsplan som jeg håper vi kan legge fram når nytt forbundsstyre møtes første gang. Denne planen vil følge styret i deres tid i stolen, fram til landsmøtet i 2027.
Ny forsvarsminister skal følge opp tiltaksplanen som kom i mars 2024 og skal sågar rapportere til Stortinget, på særskilt egnet måte – vet ikke helt hva det innebærer. Uansett, 27. februar hadde jeg møte med Veteraninspektøren og sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter for å få status på tiltakene som veterantjenesten har ansvaret for. Det er satt fart på de fleste tiltakene, men det er en del tiltak som ikke er startet i tide. Dette er ikke bra, et lite år inn i gjennomføringen. Det positive er at veteranorganisasjonene blir invitert inn i referansegrupper til en del av tiltakene. Dette vil gjøre det lettere for oss å følge opp.
Forbundsstyremøtet 7. mars la siste hånd på sine forberedelser til landsmøtet slik at sekretariatet kunne gå inn uken etter å få på plass papirene. Nå er det bare å forberede seg på å få på plass de gode, fremtidsrettede tankene.
Støtte til Ukraina er fremdeles viktig, også på veteransiden. Jeg venter fremdeles på litt drahjelp fra forsvarsministeren og håper som sagt at nåværende ministers utsagn om «å få ut fingeren» kommer til uttrykk når vi skal møte vedkommende i mai. I midten av mars fikk jeg en orientering av Forsvarsstaben og det arbeidet Forsvaret har gjort for å støtte Ukraina. Det er mye, det er bra, - men den politiske støtten kunne vært mer fremoverlent.
Midt oppi dette fikk jeg plutselig en mail fra den internasjonale staben i NATO. Jeg ble litt overrasket, men den personen hadde oppdaget ønsket fra NVIO om å kunne støtte Ukraina innen veteranarbeidet. Jeg hadde et Teams-møte med vedkommende og vi skal se på hva vi kan presentere fra vår side, og utfordringen var; hva kan NVIO levere digitalt? Denne er tatt og vi jobber med et produkt.
Sammen med SIOPS og et par advokater har vi hatt en rekke møter og mailutveksling på om rettspraksis i erstatnings- og kompensasjonsaker er slik den burde være. Bakgrunnen er at klagenemda har opprettholdt sine vedtak etter at tingretten har avsagt sin dom om at vedtakene har vært ugyldige. Nå ser det ut til at Forsvarsdepartementet har inntatt samme posisjon som oss, og anmoder SPK om å treffe nytt vedtak i sakene i tråd med bevisvurderingen og rettsanvendelsen i dommen. VI får avvente SPK, men jeg er optimist på veteranenes vegne.
I samme diskusjon har både NVIO og SIOPS tatt til orde for en egen veteranlov for Norge. En lov som ivaretar individet og ikke er ensidig fokusert på systemet. Dette blir en sak som må jobbes med i årene som kommer.
Så kom Forsvarssjefens sjefsersjant innom kontoret. Vi snakket litt om både Ukraina, anerkjennelse og de nye veteranene. En god dialog og vi er enige at mangfold i veteranarbeid er viktig, både i utførelse og målgrupper.
Jeg gjentar ordtaket fra forrige GS-hjørne; Han tok mangelen på ros som et uttrykk for stum beundring.
Hilsen
Bjørn Robert
