STØTTEORDNINGER

KAMERATSTØTTE

NVIOs Kameratstøttearbeid

vennskapsforholdene var det viktigste personlige utbyttet de hadde fra sin utenlandstjeneste. Mennesker som har opplevd kritiske situasjoner sammen, beskriver ofte en helt spesiell tilknytning til hverandre i etterhånd. Forsvaret har også i mange tilfeller søkt å utnytte fordelene ved et etablert kameratskap. F.eks. kan gruppestress-debriefing etter ulykker og katastrofer betraktes som en spesiell form for kameratstøtte.

Også dimitert mannskap etterlyser personer som er villige til både å lytte og fortelle. I det sivile liv er det vanlig at kunnskapen om utenlandstjenesten er mangelfull. Interessen er begrenset. Vi foretrekker ofte å snakke om det vi selv har erfaring med. Dimensjon fra utenlandstjeneste kan bli en brå overgang for mange. På tjenestestedet var kanskje laget sammensveiset og vant til å omgås hverandre. Dagen hadde fast rytme med arbeidsoppgaver og måltider. Alle visste hva som var forventet av dem. I området har det ofte vært krigsstøy, og det har kommet meldinger om granatnedslag og CP-clasher. I Norge er det meste helt annerledes. Man er i større grad overlatt til seg selv. Kameraten i senga ved siden av er ikke der lenger. Hverdagen preges av trivialiteter og stillhet. I stillheten kommer ofte minnene, både de gode og de vonde.

Mange har savnet kameratene sterkt etter dimisjon. Noen søker å lindre sitt savn ved å reise ut i nye oppdrag. Enkelte har hatt vanskeligheter med å etablere et sivilt liv og ser på sine opphold i Norge som en startgrop for neste kontingent. Resultatet av å delta i mange kontingenter kan bli en opphoping av stressfylte opplevelser og større muligheter for mentale ettervirkninger.

NVIOs etablerte veteranorganisasjon kan bidra til å dempe overgangen mellom militær og sivil tilværelse. Foreningen blir et forum for både det som har skjedd i utlandet og det som møter en i Norge. En behøver ikke lenger være i en krigssone for å oppleve fellesskapet og bli forstått.

NVIOs kameratstøttegrupper springer ut av samholdet i en utenlandsavdeling. Gruppen er et utvalg innen foreningen bestående av personer med spesiell tillit. Disse skal gi av sin tid til mennesker som har det vanskelig. De skal tilby et vennskapsforhold til personer som av og til selv ikke har evnen til å stifte eller holde på vennskap. Gruppen er en forlenget arm av foreningen – en innslusingsport til et større fellesskap.

Fotograf av illustrasjonsbilde i topp: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

FAMILIESTØTTE

NVIO tar pårørende til soldater i utenlandsoperasjoner på alvor.

Hvem er de pårørende?

NVIO har en vid definisjon av pårørende, som ikke bare omfatter nære slektninger (ektefelle/partner, foreldre, barn søsken, besteforeldre), men også fjernere slektninger og andre (venner, arbeidskamerater) som anser seg selv som pårørende til en soldat som skal delta, deltar, eller har deltatt i en internasjonal operasjon, enten soldaten blir/er skadet eller ikke. Pårørendebegrepet omfatter også etterlatte etter soldater/veteraner som har mistet livet i tjenesten eller som følge av tjenesten. Det er rimelig å anta at de ulike gruppene av pårørende har svært ulike behov og forventninger til forbundets pårørendearbeid.


Artikler om barn som pårørende:

 
Se artikkelen: Soldaterbørn arver krigstraumer

Se artikkelen:Å ha foreldre i forsvaret // fungerer ikke

Se artikkelen:Må du flytte til et annet sted? // fungerer ikke

Se artikkelen:Hva med barna?

Artikler om pårørendes opplevelser og erfaringer:

Fra en artikkelserie på 7 i Bergens Tidende:

Kongen har lagt ned krans på Akershus festning. De ni soldatene Norge har mistet i Afghanistan minnes.I tusenvis av norske hjem sitter mødre som har hatt sønner og døtre i krig. For noen av dem tar krigen aldri slutt.

Vi har møtt fem:
Se artikkelen:Hun har hatt to sønner i Afghanistan
– Du vet aldri hvor lenge de har flaks, sier Inger.

Se artikkelen:Hva har du oplevd min sønn? // fungerer ikke
Åpent brev til min sønn, veteran fra 1. kontingent i Kosovo.

Se artikkelen:Sønnen var ung offiser i Afghanistan.  // fungerer ikke
– Det var ikke psykisk skade jeg fryktet mest, sier Gro.

Se artikkelen:Mistet sønn i krig, ingen hjelp til mor. // fungerer ikke
Etter at Anita Henriksen mistet sønnen i Afghanistan, savnet hun hjelp – noen å snakke med.

Se artikkelen:Gråt ikke på to år. // fungerer ikke
Elis sønn tapte krigen etter krigen. Hun fant ham på badet fredag den 13.

Se artikkelen:Du tror ungene dine er udødelige  // fungerer ikke Jeg var ikke bekymret. Spesialsoldater blir jo ikke drept, sier Anita Henriksen.

Se artikkelen:Slåss for veteraners rettigheter. // fungerer ikke

Artikler om soldaten og de pårørende:

Se artikkelen:Bekymrer seg for mor
Mors bekymringer belaster.

Oppdrag hjemmefront.

Den første boken som forteller historien om de som bærer den største byrden når Norge sender soldater til internasjonale operasjoner. 70.000,- nordmenn har tjenestegjort i krigsområder. Konene deres – eller samboerne, mennene, barna, foreldrene – sitter igjen hjemme, uten mulighet til å ringe sine kjære og uten å vite hva de egentlig driver med. Her er fortellingen om frykten for at soldaten skal dø, om savnet, om å takle hverdagens små og store utfordringer på egen hånd, og å oppdage at utfordringene langt fra er over når soldaten vender hjem.

Se vår nettbutikk for boken; Oppdrag hjemmefront

 

Oppdraget går til….

For hver soldat som reiser til internasjonale operasjoner involveres det i snitt tre barn. Og de forstår mer enn voksne kan forestille seg. Boken, Oppdraget går til… er en oversettelse av danske ”Missionen går til…”, er laget for familier med barn som har en soldat som skal i utenlandstjeneste. Den er ment som en scrapbook og en aktivitetsbok som skal hjelpe, ikke bare barna, men hele familien gjennom tiden. Barn ser en slik situasjon annerledes enn de voksne, og boken er laget med barneperspektiv.

 

Slik kan du få tak i boken:

– Alle ansatte med barn som skal ut i internasjonal tjeneste vil få boken fra AFA (Administrativt Foresatt Avdeling) under initialuken (opptrening), eller ved egen deployeringsavdeling.

– Pårørende (til soldater i internasjonal tjeneste) som har barn, men ikke har fått boka, kan kontakte sin AFA eller deployeringsavdeling som vil sørge for at boka (eller bøkene) sendes ut.

Kontaktpersoner og telefonnummer:
Hæren: Roger Helmers, 400 29 613
Luft: Send e-post til AFA Luft
Sjø: Kontakt din personelloffiser/familiekoordinator ved din avdeling

Les artikkel om boken her.

Kristina og Kabul, og klumpen i magen
Boken handler om lengsel og savn. Om frykten for at det verst tenkelige skal skje med en de er glad i. Og om å sette ord på klumpen som ofte legger seg i magen når man er bekymret for ting. Barn lager seg ofte forestillinger omkring situasjoner de hører om. Bildene setter de sammen i hodet ut fra andre bilder de har sett i helt andre sammenhenger, og de kan ofte overgå voksnes villeste fantasier.

Mer om boken her.

Ulike behov

Noen pårørende har opplevd at en som står dem nær mister livet under tjenesten, eller har kommet hjem med alvorlige skader. Andre pårørende opplever at veteranen gradvis utvikler fysiske eller psykiske sykdommer som følge av tjenesten – for noen kan det gå så langt at de tar sitt eget liv. Dette kan være svært krevende å forholde seg til for foreldre, søsken, besteforeldre, ledsagere, kjærester, barn, venner osv.

NVIO er en organisasjon for alle veteraner fra internasjonale operasjoner, og forbundets medlemmer vet svært godt hvor viktige de pårørende er både mens de selv var i utlandet, og ikke minst når de har kommet hjem. De vet også at det kan være krevende å være pårørende til en soldat i utenlandsoperasjoner, med frykt for hva som kan hende og problemer med å holde kontakten med den som er ute. Det kan også være krevende når soldaten vender hjem og skal vende seg til en fredelig og relativt ufarlig hverdag hjemme i Norge. De pårørende er viktige for veteranene, og veteranene er viktige for de pårørende. Derfor er ønsker NVIO å inkludere de pårørende i sitt arbeid.

VETERANHJELPEN

Stiftelsen veteranhjelp

Veteraner hjelper veteraner

Stiftelsen veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Så langt har stiftelsen hjulpet flere veteraner som har opplevd personlige problemer som har ført til akutt økonomisk krise. Vi svarer så snart som mulig!

Stiftelsen ble etablert av NVIO i 2008, og er et supplement til Krigshospitalkassen. NVIO har gitt et startkapital, men stiftelsen er avhengig av bidrag for å kunne fortsette å hjelpe de veteranene som trenger det. Vi oppfordrer derfor de som kan til å hjelpe oss med økonomisk støtte til de som trenger det!

Gi valgfritt beløp til kontonummer: 7058.31.07302

Takk for støtten!

Kontakter:

Svein Dyrvik
Tlf.: 916 16 920
E-post: ka-dyr@online.no

Knut Østbøll
Tlf 911 76 351
E-post: kostboll@nvio.no

Kompensasjonsordningen

Stortinget vedtok  13.12.2011 en ny økonomisk kompensasjonsordning på opptil 65 G for soldater som er påført psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner i perioden 1. januar 1978 og frem til og med 31.desember 2009, ved 100 prosent ervervsmessig uførhet.

Mener du at du kommer inn under denne gruppen, kan NVIO bistå med å finne nødvendig dokumentasjon til din sak. Vi bruker vårt nettverk til å forsøke å spore opp tidligere overordnede, som kan bidra med informasjon som kan danne grunnlaget for den enkelte veterans sak til Statens Pensjonskasse. NVIO kan også formidle kontakt med juridisk og psykiatrisk ekspertise.

De berørte som tidligere har fått innvilget økonomisk kompensasjon inntil 35 G og mener de har rett på høyere kompensasjon under det nyere reglementet må søke på nytt til Statens Pensjonskasse.

Fotograf av illustrasjonsbilde i topp: Anna Bonnegolt/ Forsvaret

Kontaktpersoner i NVIO

Generalsekretær Thor Lysenstøen
e-post: thor.lysenstoen@nvio.no
Mob: 990 92 481

Kameratstøtteleder Knut Østbøll
e-post: kostboll@nvio.no
Mob: 911 76 351

Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning – Klagesaker